Klimapolitikk

Global Kunnskap mener at det grønne skiftet blir til ved mange små og store tiltak. Vi mener at det er viktig å ha politikere som ser helheten og som stimulerer aktiviteter som trekker utviklingen i riktig retning. Dette er grunnlaget for de politiske initiativene som vi har tatt.

«Vi trenger en helhetlig politikk for storskala nullutslipp i trafikken.» Brev til de politiske partiene i Oslo og Akershus
Oslo, 25. mars 2015

Storskala nullutslippstransport på veiene

Oslo og Akershus har vedtatt klimamål som skal gi 50 % reduksjon i klimagassutslippene innen 2030. I begge fylkene utgjør utslipp fra veitrafikken omkring 63 %.

Kollektivtrafikken må ta en stadig større del av transporten

I begge fylkene har den sterke satsingen på kollektivtrafikken vært en stor suksess og i 2014 var det 319 millioner kollektivreiser.

Det er bred politisk enighet om at denne utviklingen må videreføres. Det er et overordnet mål at en stadig større andel av reiser i våre to fylker skal tas kollektivt. Vi må derfor så snart som mulig komme i gang med flere t-banelinjer bl.a. til Ahus og Fornebu, i tillegg til at tog- og busstilbudet bygges ut og vi får bedre muligheter for sykling.

Men klimamålene kan bare nås innen 2030 dersom det samtidig også kommer en kraftig nedgang i utslippene fra veitrafikken

Selv om vi setter inn store ressurser i å bygge ut kollektivtilbudet, vil det ta relativt lang tid før nye transportlinjer er på plass. Samtidig øker befolkningen i begge fylkene. Skal vi nå klimamålene, må det også gjøres en betydelig innsats for å få ned utslippene i veitrafikken, både når det gjelder persontrafikk og varetransport.

Vi etterlyser en politikk som henger sammen

Global Kunnskap arrangerte nylig et seminar om disse spørsmålene. Vi kunne der konstatere at tiltakene som stimulerer folk til å kjøpe elbil har vært en suksess. I disse dager kjører omkring 50 000 elbiler på norske veier og alt tyder på at denne utviklingen vil fortsette dersom regelverket holdes tilnærmet uforandret. Når det derimot gjelder bruk av hydrogen som drivstoff, står utviklingen omtrent stille. Mens de store bilprodusentene introduserer hydrogendrevne biler på verdensmarkedet, har vi kun et par stasjoner for fylling av drivstoff i Oslo-området, mens det i resten av landet praktisk talt ikke finnes stasjoner. Det er helt åpenbart at skal spesielt større kjøretøyer bli utslippsfrie, må hydrogen tas i bruk. Det er også en lite avklart politikk når det gjelder bruk av biodrivstoff og like uheldig er det at myndighetene nøler når det gjelder å stimulere til kjøp av hybridbiler.

Global Kunnskap oppfordrer de politiske partiene til snarest å lage en samlet politikk som har som mål å bidra til en storskala nullutslippstransport på veiene. Vi vet i dag veldig mye om hvilke tiltak som virker. I hovedsak er det utbygging av infrastruktur og en helhetlig avgiftspolitikk som kan føre til at en gammel bilpark blir byttet ut med moderne kjøretøyer som enten har 0-utslipp, eller et særdeles lavt utslipp av klimagasser (hybrider). Myndighetene kan med enkle grep legge til rette for en kraftig nedgang i klimagassutslippene, noe som samtidig også bedrer luftkvaliteten i våre fylker.

Det er ikke lenge til 2030. Dersom de politiske partiene i Oslo og Akershus mener alvor med klimamålene, må de raskt ta tydelige initiativ overfor regjering og Storting for å etablere en ny og mer målrettet politikk.

«Forventninger til politikerne om å legge til rette for det grønne skiftet i næringslivet. En forutsetning for at eksiterende bedrifter kan bygge ut sin virksomhet og satse på nye produkter, er forutsigbarhet, et håndterbart regelverk og en god
Oslo, 27. oktober 2015

Forventninger til politikerne om å legge til rette for det grønne skiftet i næringslivet.

Global Kunnskap arrangerte nylig en debatt i Oslo der vi stilte spørsmålet om hvordan myndighetene gjennom praktiske tiltak, kan medvirke til en rask omstilling i næringslivet ved at det etableres nye, «grønne arbeidsplasser».

To bedrifter fra vidt forskjellige sektorer, FMC Biopolymer AS og Treklyngen AS, viste hvordan det er mulig å skape vekst og flere arbeidsplasser basert på utnyttelse av råvarer som tang og tare og trevirke.

Både i presentasjonene og i debatten, ble det understreket at en forutsetning for at eksiterende bedrifter kan bygge ut sin virksomhet og satse på nye produkter, er forutsigbarhet, et håndterbart regelverk og en god kunnskapsbasert forvaltning.

Stortinget har i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2016 mulighet til å ta grep som innfrir disse ønskene fra næringslivet.

Vi oversender med dette noen av de forventningene til politikerne som ble uttrykt i debatten og håper at dere vil ta disse innspillene med dere inn i budsjettarbeidet.

For marin sektor er det nødvendig at Forvaltningsreformen reverseres.
For viktige deler av marin sektor, dvs. Sjømat-næringene og den virksomheten som knytter seg til utnyttelse av tang og tare, skaper dagens forvaltningsordning stor usikkerhet.

Forvaltningsreformen fra 2010 har medført at ansvaret for forvaltning av disse ressursene ligger flere steder, bl.a. i fylkene. Det er stor variasjon i kunnskapen og kompetansen i de enkelte fylker. Dette resulterer i at næringene blir behandlet ulikt fra fylke til fylke. Dette gjør det vanskelig å satse på ny næringsutvikling

Det er bred enighet om at omstilling av norsk næringsliv forutsetter en sterk vekst i marin sektor. Bare når det gjelder utnytting av tang og tare, er det et potensial på en vekst i omsetning fra 1 milliard kroner i 2010 til 40 milliarder kroner i 2050. Dette representerer også et betydelig antall arbeidsplasser langs kysten. Men skal dette skje, trengs det en forvaltning som har kunnskap om næringens behov og som gir forutsigbare og enhetlige rammer i alle høsteområder. Dette er en forutsetning for nye og store investeringer.

Forslag: Fiskeridirektoratet må få tilbake forvaltningsansvaret for all fisk så vel som for den nasjonale ressursen som ligger i tang og tare. Stortinget bør samtidig ta initiativ til å styrke Fiskeridirektoratet, slik at direktoratet får god kapasitet og en solid faglig basis for kunne samspille med alle marine næringer

God nasjonal forvaltning av norsk trevirke gir ny vekst
Bearbeidende skog-industri i Norge har vært på retur i lang tid, men det grønne skiftet åpner nye muligheter. Det er flere aktører som vil etablere arbeidsplasser innenfor nisjer som bl.a. energi, bygg og tilsatsmidler til ulike produkter.

Nye anlegg i denne industrien er kapitalkrevende, og det trengs gode og forutsigbare rammebetingelser for å stimulere til slik satsing.

Forslag: Fjern eiendomsskatt på » verker og bruk «. Dette er i dag en effektiv brems mot nye prosjekter.

Gjør statlig investeringskapital tilgjengelig for industrianlegg i Norge, og ikke bare til teknologispredning globalt.

Sørg for forutsigbare rammevilkår (jf. biodrivstoff og el. avgift )

Fjern uhensiktsmessige regler i byggeforskriftene
Hensikten med byggeforskriftene er bl.a. at det skal bygges bærekraftig mht. energibruk. Målestokken som brukes er totalt energibruk. Det blir en lite hensiktsmessig måte å måle på i visse sammenhenger. En del eksisterende bygg kan vanskelig nå det kravet som stilles om energiforbruk, men de kan likevel tilfredsstille strenge krav om lavt forbruk av tilført energi og ikke-fornybar energi. Et bygg med stedlig bærekraftig produksjon av fornybar energi er fra et miljøsynspunkt vel så bra som et bygg med lavere forbruk, men av tilført energi.

En endring i regelverket på dette punkt vil utløse ny kreativitet og bedre løsninger.

Forslag: Endre energikravet i byggeforskriftene fra forbrukt energi til tilført energi forutsatt fornybare energibærere.

Generelt: Styrk forvaltningen og gjør den forutsigbar!
Det er i dag et så omfattende regelverk på de fleste områder at bedrifter i omstilling må ha en nær og tett kontakt med Forvaltningen. Næringslivet trenger derfor en kunnskapsbasert Forvaltning som er løsningsorientert. Det finns flere eksempler, bl.a. innenfor Fiskeridirektoratet, der kun en saksbehandler sitter ned kunnskap og ansvar overfor hele næringer. Dersom denne personen er syk eller på ferie, stopper saksbehandlingen opp. Det skaper usikkerhet, forsinkelser og rammer investeringsviljen. En slik sårbarhet er ikke bærekraftig når det skal utløses et grønt skifte. Politikerne må medvirke til at vi har

– en forvaltning med kunnskap og interesse for industrien og vilje til å skape

– en forvaltning som er tilstrekkelig rustet til oppgaven

– en effektiv forvaltning

– en forvaltning som bidrar til kort saksbehandlingstid

– en forvaltning som er tilgjengelig

– en forvaltning som håndhever et godt og funksjonelt regelverk

Det er viktig med såkornfond og ulike støtteordninger til gründerbedrifter. Men politikerne bør huske på at det er mange bedrifter har ressurser til selv å investere og skape nye arbeidsplasser. Dette kan skje raskt, men det krever forutsigbarhet en opprustning av forvaltningen som sikrer et godt og konstruktivt samspill

«Gjenreis skolehagene i Oslo» Brev til byrådet og de politiske partiene i byen
Oslo, august 2015

Gjenreis skolehagene i Oslo!

I storbyer over hele verden skjer det et grønt skifte. Folk tar i bruk større deler av byrommet for å dyrke mat, gi plass til livsviktige insekter og utvikle sosialt fellesskap. Dette skjer også i Oslo.

Oslo har i over 100 år hatt en stolt tradisjon med drift av skolehager. I de siste årene er imidlertid hagene blitt prioritert ned. Tiden er inne til på nytt å løfte frem skolehagedriften som et viktig bidrag til å gi elevene et helhetlig undervisningstilbud der teori, praksis og utvikling av ferdigheter knyttes sammen.

Å løfte opp igjen skolehagedriften vil være et løft for hele Osloskolen

Utvikling og systematisk bruk av skolehagene som en del av undervisningsopplegget, vil kunne gi både elever og lærere mange og viktige impulser som vil bidra til å fornye undervisningen og styrke det sosiale fellesskapet.

Mer kunnskap om miljøet og det biologiske mangfoldet
Dyrking av egen mat gir elevene ny innsikt
Naturkunnskap og teoretiske fag går hånd i hånd i skolehagen
Mestring og sosial utvikling for alle elever
Utfordring til Oslo-politikerne: Lag en plan for skolehagene i Oslo

Alle grunnskolene i Oslo skal ha tilgang til en skolehage. Eksisterende skolehager sikres og ved nye skoler legges det til rette for skolehagedrift. Skoler som av praktiske årsaker ikke kan opparbeide egen hage, deltar i et regionalt samarbeid med andre skoler.
Geitemyra skolehage rustes opp til et kompetansesenter som får ressurser til å være demonstrasjonshage. Senteret skal gi skolene praktisk veiledning og bidra til å utvikle fagprogrammer som trekker det grønne skiftet inn i skolen. Til senteret knyttes det stillinger som (hel- og deltids) som skolehageveileder og som faglig veileder i naturfag/grønn utvikling samt nødvendig driftspersonell.
Det gis årlige tilbud til lærere i Osloskolen om etterutdanning/kurs i hvordan bruke skolehagen aktivt i undervisningen
I alle skolehager hvor det er praktisk mulig, gis det tilbud om plass til lokale parselldyrkere

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *